Rekker 163cm over bakken med blodrødthår, Canon EOS 60D med 50mm f/1.8 rundt nakken og varierende klær på kroppen og foretrekker Doc Martens eller Jeffrey Campbell. Jobber på IKT-avdelingen på Gjøvik videregående skole.



Arkiv




Kategorier


Siste innlegg

Annonser

bloglovin







Winter in Wonderland - del to

13.jan.2012 , 22:14    Kategori: Fiksjon    12 Kommentarer

Canon EOS 60D / Canon 50mm 1.8 / Lightroom

Les del én her.

Kaninen var fult klar over at hun fulgte etter. Den førte henne innover der skogen var på sitt tetteste. Grenene klamret seg innpå henne som om de var hender, med de lengste fingrene man kunne forestille seg. De virket fiendtlige. Først hadde hun bare følt kjærtegn mot kinnene, men nå hadde kjærtegnene gått over til kloring og pisking. Hun kjente kinnene ble varme og røde, men det var ikke vinterkulden hun skyldte på for dette. Det var den sadistiske behandlingen fra den majestetiske skogens skarpe klør som gjorde at kinnene hennes brant.

Totalt mørke. Hun så ingenting. Hun måtte stole fult og helt på resten av sansesystemet sitt, men bena stoppet ikke av den grunn. Grunnen til at de stoppet var at bakken forsvant under føttene hennes, og det føltes som om alt rundt henne stod stille. Et sug i magen og vinden i håret avslørte at hun falt. Da hun innså dette, skrek hun for alt stemmen var verdt og tårene trillet oppover ansiktet hennes. Hun var redd. Redd fordi hun ikke lenger hadde kontroll, ikke over noe. Hun kunne ikke lenger kjenne sin egen kropp. Og ved å tenke på denne følelsen, visste hun ikke lenger om hun var ti fot eller ti centimeter høy. Tykk eller tynn, men hvilken rolle spilte det vel når hun falt mot en sikker død.



12 Kommentarer






Winter in Wonderland - del én

11.jan.2012 , 00:31    Kategori: Fiksjon    7 Kommentarer

Canon EOS 60D / Canon 50mm 1.8 / Lightroom

 Den kramme snøen lagde knirkelyder under føttene hennes, for hvert steg hun tok. Hvit som søsterens laken, pels som fløyel og kjapp som en rakett som føk over hele himmelen før den eksploderte med ett pang. Det var den dumme hvite kaninen sin skyld. Den hadde løpt foran henne, slik at hun snublet i sine egne ben for at hun ikke skulle tråkke på den. Hadde den ikke gjort dette hadde hun aldri sett den i nærmest uberørte snøen som dekket alt som øyet kunne se. Da hun hadde plasser hendene med de regnbuefargede vottene under seg, reiste hun seg fort opp og så forvirret rundt seg etter hva det var som hadde løpt rett foran henne. Én, kanskje én og en halv meter unna, satt kaninen der mer majestetisk enn en løve og kikket på henne. Den fikk øyenkontakt med henne og det føltes ut som om den kunne legge igjen tankene sine inne i hodet hennes. Det var ikke klare ord, men heller ønsker som hun forstod. Den ville så gjerne fortelle henne noe, men kunne ikke. Det eneste hun kunne gjøre var å følge etter den da den snudde seg og hoppet mot der skogen var tettest og mest igjengrodd. 

--

Det klødde i fingrene etter å få skrevet noe nå og dette kom fort ut fra hodet, ut fingrene og gjennom tastaturet. Jeg håper på at du som leser gir meg tilbakemelding på teksten, hva som var bra, hva som kan gjøres bedre, eller om jeg bare skal slutte å skrive først som sist. Jeg trenger konstruktiv kritikk for å bli bedre og det er der jeg trenger deg!



7 Kommentarer






hits